Barcode i Bjørvika. Foto: Knut Bry

Hver by sitt Bjørvika

Skal stadig flere nordmenn sikres et sted å jobbe og bo, må vi bygge tett og høyt – også utenfor de aller største byene.

Av Geir Isaksen, konsernsjef NSB og Petter Eiken, administrerende direktør Rom Eiendom
Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 7. januar 2015.

I 2012 markerte vi at vi ble fem millioner innbyggere her til lands. Det vil ta rundt 15 år før vi runder en ny million og blir seks millioner nordmenn, mener statistikerne.

Veksten blir størst rundt de store byene. Oslo og Akershus vil vokse mest, med 400.000 nye innbyggere på ganske få år. Oppgavene vi som samfunn står overfor er store. Og vi må ta tak i dem nå. Vi skal alle ha et tak over hodet. «Vi må bygge boliger tilsvarende en by som Fredrikstad – hvert eneste år», uttalte NHO-direktør Kristin Skogen Lund nylig. Norge trenger 700.000 boliger frem til 2040.

Samtidig skal folk ha et sted å jobbe. Det krever at vi tenker nytt.

I Norge er vi vant til å ha god plass. Enkelte steder må du ha kikkert for å se nærmeste nabo. Det er ikke løsningen for fremtidens Norge.

Vi vet at folk søker seg til byene. Det er byveksten vi må finne gode løsninger for. Samtidig skal vi ta vare på noe av det mest særegne ved norsk kultur, den tette tilknytningen vi har til skog og mark, til fots eller på ski med anorakk og ryggsekk med matpakke og appelsin.

Teksten fortsetter under bildet.Geir Isaksen og Petter Eiken (foto)Konsernsjef Geir Isaksen i NSB og administrerende direktør Petter Eiken i Rom Eiendom

De fleste er nok enige i at vi ikke kan bygge igjen hver eneste grønne lille skogflekk vi har igjen rundt byene. Hva gjør vi da?

Jo, vi må bygge høyt, høyere enn vi har vært vant med her til lands. Vi må våge å fortette byene i større grad enn før.

Én million flere mennesker gir mange flere biler på veiene. Og trailere. Veier der trafikken allerede i dag står i rushtiden vil bli enda mer tettpakket av biler.

Vi må derfor gjøre det lett for folk å la bilen stå hjemme. Det betyr at vi må bygge tett ved kollektivtilbudet. Bor du i gangavstand fra buss, trikk, t-bane eller tog, er sjansen for at du faktisk benytter dette tilbudet mye større. Hvis du i tillegg jobber ved et slikt knutepunkt, blir det å kjøre rundt og lete etter en dyr parkeringsplass meningsløst.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg la frem FNs klimarapport i september 2014. Rapporten anbefaler å basere fremtidens byutvikling nettopp på kompakte byer med effektive kollektivtilbud, ettersom transport er en betydelig kilde til globale utslipp fra fossil energi.

Bjørvika i Oslo er det aller beste eksempelet på hvordan utviklingen bør være. 12.500 arbeidsplasser er plassert rett ved Norges største kollektivknutepunkt, der både buss, t-bane, trikk og tog møtes. 5000 boliger er på plass. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt sparer dette Oslo for 6250 bilturer eller 110.000 kjørte kilometer hver eneste dag.

Det er på bakgrunn av disse helt konkrete resultatene at vi konkluderer: «Hver by sitt Bjørvika». Ikke at alle byer skal ha bygg i 20 etasjer, men kommunene bør legge til rette for at det bygges tettere og høyere rundt knutepunktene.

Vi ser nemlig klare eksempler på at når folk får muligheten, så setter de veldig gjerne igjen bilen, og går, sykler eller reiser kollektivt til og fra jobb.

NSB-konsernet eier sentrale eiendommer i mange norske byer. Vi har derfor startet arbeidet allerede.

Vi er i gang med å bygge «Mini-Bjørvika» en lang rekke steder. Vi bygger boliger på Grefsen, Jessheim og i Fredrikstad. Vi planlegger store utbygginger i byer som Stavanger, Bergen og Drammen. I Moss har kommunen invitert Rom Eiendom til å bidra med sin kompetanse til å utvikle byen videre på bærekraftig vis.

Felles er at de ligger tett på kollektive knutepunkter. Det skal være lett å komme på jobb, og enkelt å gjøre alt det andre som må til for å få hverdagen til å gå opp.

De neste årene skal vi bruke 508 milliarder kroner på samferdsel frem til 2023, ifølge vedtatt nasjonal transportplan. Da må vi samtidig tenke bygging av både boliger og næringsbygg. Når vi som samfunn bruker vel 26 milliarder av kroner på ny Follobane må vi også legge til rette for at folk kan bo langs toglinjen.

Det tar lang tid å planlegge nye veier og jernbane. Heller ikke byggingen av bane og vei går unna i en fei. Like lang tid tar det å planlegge og bygge boliger og næringsbygg.

TTT, sier folk. Ting tar tid. Men så mye tid har vi ikke. Planleggingen må starte nå. Og den må se bygging av infrastruktur sammen med den totale samfunnsbyggingen. Når vi greier å planlegge utvikling av offentlige tilbud, boliger, arbeidsplasser og kollektive løsninger samlet, kan vi finne de bærekraftige løsningene.

Vi må bygge tett, høyt og nært. Og vi må begynne jobben nå.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 7. januar 2015.

Publisert: 08.01.2015, 05.45